Den Amerikanske og Den franske revolusjonen

Nå skal vi avslutte Den amerikanske og den franske revolusjonen i historietimen. I dette bloginnlegget skal jeg skrive generelt om hva den amerikanske og franske revolusjonen gikk ut på, og likeheter og forskjeller mellom dem.

Den amerikanske revolusjonen (1755-1783) 

Den amerikanske revolusjonen helt fra 1760-årene hadde noen uenigheter og konflikter mellom kolonimakten Storbritannia og landets nordamerikanske kolonier. Skatter og avgifter ble innført av parlamentet. Dette ble innført for å betale en større del av det britiske imperiets utgifter. Dette skapte sinne og irritasjon hos amerikanerne som ikke var en del av parlamentet, men som likevel måtte følge skattesystemet. De mente at de som ikke var representert i parlamentet, ikke trengte å være en del av skattesystemet. Myndighetene i Storbritannia nektet også koloniene å drive fri utenrikshandel. De ville også ha kontroll over bosetning og handel i de enorme områdene mot vest, det amerikanske kontinentet. Kolonistene ville ikke ha uavhengighet i forhold til England. Senere i 1776 uttalte George Washington at “ikke noe tenkende menneske i Nord-Amerika ønsket uavhengighet. 

Men forholdet mellom britene og kolonistene ble verre, og brakte de første skuddene den 19.april 1775. Dette utløste da den amerikanske revolusjonen. Den 4.juli 1776 erklærte 13 kolonier av Nord-Amerika seg uavhengig fra den britiske kolonimakten. Den amerikanske uavhengighetserklæringen ble vedtatt og menneskerettigheter ble formulert: Mennesket skulle være fritt og ukrenkelig i kraft av det å være menneske.

Det som utløste krigen var britisk arroganse og pengekrav som kom i konflikt med kolonistenes ønske om økonomisk frihet uten innblanding utenfra. Opplysningsideen var også en årsak til kolonienes løsrivelse og frihetskamp. Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen i Frankrike var fordi de tenkte på samme måte. De ville ha et bedre samfunn, og dette ble inspirert av opplysningsfilosofien og uavhengighetserklæringen. Det var opplysningsfilosofien som var grunnen til at uavhengighetserklæringen ble til. Uten de ideene om folkesuverenitet, frihet og fornuft ville ikke uavhengighetserklæringen ha formulert seg. Dette gikk ut jo på at menneskene skulle få lov til å tenke og handle som frie individer. Amerikanerne satt opplysningsideene ut i det virkelige livet, noe som skapte en inspirasjon for revolusjonære strømninger i Frankrike.

Den amerikanske frigjøringskrigen fikk betydning for utbruddet for den franske revolusjonen fordi den skapte inspirasjon for det franske folket om at samfunnet ville utvikle seg til det bedre. Franske folket fikk straks vite at noen hadde gått i mot staten og at de hadde fått endringer i samfunnet. På den tiden var jo staten korrupt og behandlet folket urettferdig. Derfor ville de kjempe for individets frihet og borgernes rettigheter.

Den franske revolusjonen 
Den franske revolusjonen hadde store politiske og sosiale opprør i perioden 1787-1799. Inspirasjonen er hentet fra den engelske filosofen John Locke. Han skrev sine verker på 1600-tallet som handlet om ideer om samfunnskontrakt og folkesuverenitet. 

Jean - Jacques Rousseau tok utgangspunkt i ideene til John Locke, men han var uenig i at individene i en stat i følge samfunnskontrakten skulle gi fra seg retten til å styre til myndighetene. Han mente at allmennviljen, et fellesskap til det beste for alle individer i et samfunn, skulle ha denne retten. En konge, en regjering eller en fyrste skulle bare være et redskap for allmennviljen. Han mente også at lovgivningen i en stat skulle motvirke sosiale og økonomiske ulikheter. Han mente at frihet var umulig så lenge ulikheten mellom menneskene var for stor. Slike ideer skapte en sterk uvilje blant den alminnelige befolkningen mot adelens nedarvede særrettigheter og privilegier.

Charles Montesquieu var også påvirket av John Locke, og han påvirket i sin tur den franske revolusjonen. Han var en av de fremste politikerne på 1700-tallet, og er mest kjent for maktfordelingsprinsippet. Makten i et land skal være delt i tre for å unngå undertrykking, og de tre delene skal være: en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Ut i fra maktfordelingsprinsippet mente han at eneveldet måtte avskaffes. 

Det gamle regimet, altså det franske eneveldet før revolusjonen, var et standssamfunn. Befolkningen var delt i tre stender: geistlige (knyttet til kirken), adelen, og tredjestanden som bestod av bønder, sanskulottene(arbeidere i byen) og borgerskapet. 

Frankrike var et privilegiesamfunn. Det gikk ut på at fødsel og arv bestemte hvilke offentlige stillinger og posisjoner man kunne skaffe seg, mens dyktighet og kunnskap hadde liten eller ingen betydning. Samfunnet var forutsigbart med få muligheter til å klatre på den sosiale rangstigen. Borgerskapet ønsket en større innflytelse i politikken for å få til en endring i samfunnet, og det samme ønsket bønder som var lei av godseiernes makt og ikke minst føydalavgiftene.  Det var ett privilegium som ble avgjørende for utbruddet av revolusjonen i Frankrike: Adelen og geistligheten slapp å betale skatt - bare folk fra tredjestanden kunne skattlegges. Deltakelsen i den amerikanske frigjøringskrigen hadde påført Frankrike enorme utgifter, og for å dekke disse måtte kongen overtale adelen til å oppgi sine skatteprivilegier. Kongen ble tvunget til å innkalle en stenderforsamling i Versailles i mai 1789, hvor representanter for hver av de tre stendene møttes for å diskutere skattleggingen. I dette møtet stilte tredjestanden to krav til kongen.

Når vi kommer til likheter og forskjeller er jo en av likhetene at begge krigene var utsatt for urettferdighet fra monarkiene. Begge var inspirert av opplysningstidens filosofi som de tok utgangspunktet i. Den amerikanske var nok mer inn til opplysningen filosofien enn den franske, den franske var jo mer inspirert fra Den Amerikanske revolusjonen. Men som nevnt har jo den amerikanske revolusjonen utgangspunktet i opplysningstidens filosofi. Den amerikanske revolusjonen var jo også et opprør mot en konge, mens opprøret i Den franske revolusjonen var av de lavere klassene innenfor Frankrike. Den amerikanske revolusjonen hadde mål, og disse forble mer eller mindre det samme fra begynnelse til slutt. Den franske derimot endret målene sine, og ble mer radikal over tid. Den amerikanske revolusjonen var heller ikke så voldelig om den franske. Den amerikanske revolusjonen ble utspilte hovedsakelig i Nord-Amerika og den franske revolusjonen ble utkjempet i Europa. Den amerikanske revolusjonen utspilte seg i Nord-Amerika og den franske revolusjonen derimot utspilte seg hovedsakelig i Europa.