Industrialiserings påvirkning for imperialismen

Nå har vi begynt med kapittelet om industrialisering og imperialismen. Om industrialiseringen kunne vi noe om fra norsken, men å utdype seg litt mer i historie sammenheng hørtes spennende ut. Imperialismen hadde jeg derimot glemt om, så det var litt greit å lære om hva det var og hvordan industrialiseringen brakte fram imperialismen. I dette innlegget skal jeg skrive om hva industrialisering og imperialisme var, og hvordan industrialiseringen brakte ut imperialismen.

Den industrielle revolusjonen var kort og konsist den sosiale, teknologiske og økonomiske endringen som skjedde fra 1750 og utover. Hele prosessen startet med maskinene som var tatt i bruk og som ble flyttet inn til fabrikkene. Nå ble nye oppfinnelser var oppfunnet. Før hadde mye av produksjonen foregått i hjemmeindustrien, hvor all arbeidet ble gjort med menneskelig kraft. Men nå ble det utviklet nye maskiner; Spinning Jenny, Vevstol og dampmaskin. Det var ikke bare nye oppfinnelser men også nye energikilder. Trekull var mangelvare, ettersom det meste var hogd ned. Men det fantes masse steinkull, som lå både nær jordoverflaten, og også dypt ned i bakken. Etter hvert var det kull, bomull, jern og damp som var det viktigste i den første industrialiseringen. Folketallet var også stadig økende. Det var på grunn av økt gjennomsnittsalder som en følge på at de hadde mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dette førte også til større tilgang på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.

Den industrielle revolusjonen blir delt i to deler, altså den første og den andre industrielle revolusjonen. Den første industrielle revolusjonen varte ca.1750-1870. Den var starten av alt ting ikke ble utført med muskelkraft fra mennesker og dyr, men av maskiner, med kull og etter hvert olje som den viktigste energikilden. Her blir Storbritannia den ledende industri nasjonen, og hadde en enestående maktposisjon. Dette var begynnelsen av utvikling av en maskinalder. Den andre industrielle var perioden mellom 1850-1914, og spredte seg til andre deler av verden, enn i Storbritannia. Fabrikkene ble større, teknologien mer avansert, og den internasjonale handelen økte. Det utviklet seg en internasjonal økonomi, hvor forskjellige land hadde forskjellige roller og økonomien til landene var avhengige av hverandre. En av grunnene til at landene ble såpass knyttet til hverandre var på grunn av koloniseringen, og flyttingen mellom de forskjellige landene. Vi fikk andre store ledende økonomiske stormakter i Tyskland og USA.

Imperialisme er en betegnelse på en politikk, der en stat prøver å skaffe seg politisk, økonomisk, og militært makt utover sine egne grenser. Imperialismen var en ideologi som vokste frem samtidig som den andre industrielle revolusjonen. Noen av drivkreftene bak imperialismen er en blanding av maktkamp mellom stormaktene, økonomiske interesser, billige råvarer, store muligheter for jordbruk og nasjonalisme. Da Tyskland og Italia var blitt samlet bestod Europa av selvstendige sterke stater som kunne konsentrere seg om kun seg selv og å bli større. I dette tidsrommet var det ikke mye krig imellom europeiske stater, annet enn å erobre de beste landene først. Sosial Darwinisme var også en sterk faktor når det gjaldt imperialismen. Darwins filosofi bestod av at det var den sterkeste som ville overleve. Europa hadde våpen og var sterkere enn de andre, dette mente de at forsvarte det at de tok andre land. Det var en utbredt og allment godkjent holdning om at de hvite var overlegne. Den industrielle revolusjon har også stor betydning for hvorfor imperialismen ble så utbredt, fordi den var med på å utvikle imperialismen. Teknologien som var oppfunnet i industrialiseringen var veldig viktig, som for eksempel dampskip, lokomotiver, jernbaner osv. Under imperialismen var også kommunikasjon veldig viktig, for dette skjedde på forskjellige steder. For å kommunisere med hverandre brukte de for eksempel telegrafer som var mer effektivt enn brev. Industrialiseringen hadde mye å si for imperialismen når det gjaldt kommunikasjon, transport, våpen, befolkningsvekst osv. alt dette var med på å gjøre både transporten og kommunikasjonen effektivt. Medisiner blant annet ble også utviklet og dette hindret folkene som gikk til andre land ikke døde av forskjellige sykdommer. Bygging og modernisering av jernbaneverket gjorde at oppdagelsesreisende og misjonærer oppdaget nye, store og interessante områder, som virket fristende. Og overlegenhet med hær og våpen gjorde at det var lettere for de stormaktene å ta kontroll over andre land som ikke var nokså utviklet ennå. 

Dette bildet likte jeg spesielt godt fra imperialismen. På bildet ser vi Cecil Rhodes, som var en britisk imperialist. Han ble brukt som eksempel på vestlig imperialisme, og hadde et ønske om engelsk herredømmet. En av kongetankene var først og fremst om å bygge en jernbane gjennom hele Afrika, altså fra sør til nord. Bildet viser også en telegraf tård som kommer fra den ene enden av Afrika, til den andre enden. Dette skulle da vise hva industrialiseringen og teknologiene som ble oppfunnet, hadde noe å si for imperialismen. Det bandt da landene og byene mer sammen, og kommunikasjonen ble lettere.