[Propaganda] Industrialiseringen i Sovjetunionen

I dag var undervisningen annerledes enn det vi pleier å ha. Vi kunne velge om ville gjøre oppgaver selvstendig på datasalen, eller en felles opplegg med læreren i auditoriet. Jeg valgte å være i auditoriet siden jeg lærer mer av det enn å gjøre oppgaver på egenhånd. I auditoriet hadde vi et opplegg om propaganda, hvordan kommunismen ble uttrykt gjennom plakater og filmer.

Først vil jeg kort si hva propaganda er. Propaganda er reklame eller informasjon som skal påvirke befolkningen. Ofte er dette en ensidig framstilling av saker, altså er det ikke nøytralt. Propaganda spiller ofte på følelser, fordommer og stereotypier. Propaganda i politisk sammenheng handlet om å svekke motstanderens makt, og styrke seg selv opp. Dette ble gjort ved å spre sitt budskap gjennom sanger, plakater, filmer, idrett osv. Fabrikker var populært, i og med at dette fikk landet til å virke bedre. Derfor hadde de med dette i plakatene. 
Hver gruppe fikk en plakat som vi skulle skrive om, og her er plakaten gruppen min skrev om:

Rett etter den første verdenskrigen var situasjonen i Sovjetunionen veldig harde. Det hadde nettopp skjedd en revolusjon, kommunismen hadde tatt over og industrialiseringen var dårlig. Mange var fattige, det så vi for eksempel under første verdenskrig da folk måtte trekke seg ut fordi de ikke hadde våpen eller industri. Det landet ville forbedre nå var industrien for å forbedre økonomien til landet. for dette hadde de en plan som ble kalt ”femårsplanen”. Femårsplanen var en serie generelle planer for den økonomiske utviklingen av hele Sovjetunionen. Planen ble utviklet av Gosplan basert på kommunistpartiets generelle retningslinjer for økonomisk utvikling. Å oppfylle planen, helst før tiden, ble sentralt innen det sovjetiske byråkratiet.

Den første sovjetiske femårsplanene ble innført av Josef Stalin i 1929, kun to år etter han ble leder av unionen. Målet var en rask industrialisering av Sovjetunionen. Tungindustri som kraftverk, gruver og smelteverker samt elektrifisering ble prioritert foran forbruksvarer. Resultatet av dette var at jordbruket ble samlet i kollektivbruk for å effektivisere produksjonen, og arbeidskraften som ble overflødig ble tvangsbeordret til å delta i industrialiseringen ved å arbeide på fabrikker. Man økte eksporten av landsbruksprodukter enormt, selv om produksjonen gikk ned enkelte steder. Noe som førte til hungersnød og millioner død. Industrialiseringen i seg selv var vellykket og ble gjennomført på kun fire år, ikke fem som planlagt. I alt var det 13 femårsplaner i Sovjetunionen.