Cubakrisen - Hvem vant?

På Store Norske Leksikon er Cubakrisen forklart slik: ”Cubakrisen, den konfrontasjon som oppstod mellom USA og Sovjetunionen i oktober 1962 på grunn av opptrappingen av det sovjetiske militære engasjement i Cuba, og som brakte de to supermaktene til randen av atomkrig.”

I 1959 hadde Fidel Castro gjennomført en revolusjon på Cuba med en ny styremåte. Den nye styremåten likte ikke USA, altså kommunismen, og nektet handel med Cuba. Det førte til at USA ble uvenn med Cuba, og støttet eksilkubanerne som ville velte kommunismen på Cuba. Det var en stor krise for Cuba, de måtte jo få solgt varene sine. Så Castro måtte se seg om etter andre allianser, og handelspartnere. Sovjet meldte seg, og Castro måtte da bøye seg for Sovjet.

Krisen brøt ut da John F. Kennedy fant ut at Sovjetunionen holdt på å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba i 1962. For første gang fikk USA smake på sin egen medisin, da Sovjetunionen begynte å utplassere atomraketter på Cuba. Dette gjorde de for å utjevne terrorbalansen mellom USA og sovjetunionen, ved at Sovjetunionen med raketter hadde mulighet til et motangrep på USA som hadde atomvåpenet. En utplassering nær den amerikanske kysten var derfor den enkleste måten å skape balanse på. Dette var en stor trussel for amerikanernes sikkerhet. Hvis rakettene ble klare, tok det få minutter før hvilken som helst by i USA kunne bli rammet. Presidenten John F. Kennedy måtte nå virkelig gjøre noe mot Cuba. Presidentens rådgivere blant annet, mente at USA burde ha angrepet Cuba med atomvåpen, men Kennedy nektet å gjøre dette i frykt med at det ville utløse en ny verdenskrig. 

President John F. Kennedy forlangte at rakettene måtte fjernes øyeblikkelig fra Cuba. Det sovjetiske svaret kom dagen etter Kennedys tale. Det var en kontant avvisning av USAs krav, sammen med beskyldninger mot USA om blant annet brudd på folkeretten i forbindelse med blokaden. USA svarte på dette ved å blokkere Cuba. USA følte at interessene deres ble truet og ville hindre utplasseringer av atomrakettene. De iverksatte derfor en blokade av skipstrafikken for å hindre sovjetiske rakettleveranser. Krigsskipene lå som et belte rundt Cuba, og krevde at rakettene ble nedmontert og returnert til Sovjetunionen.

Kennedy visste at USA var utsatt for utplasseringer av atomraketter på grunn av det gode forholdet Cuba og Sovjetunionen hadde. Sovjetunionen stilte opp for Cuba som førte til at det nå var en konflikt mellom to supermakter.  Sovjet som hadde lenge følte seg truet av utskytningsbasene til USA i Tyrkia og Vest- Europa, plasserte atomraketter på Cuba og angrep USA. Igjen førte dette til at John F. Kennedy forlanget at disse rakettene skulle fjernes.  Nå ble Cubakrisen utløst og varte bare i tretten dager, fra 16. oktober 1962 – 28. oktober 1962. Etter tretten intense dager avsluttet denne krisen.  Alvoret ble neddempet av at det samtidig var veldig spent i Berlin. Det var nå byen ble delt av Berlinmuren og ble okkupert, på samme måte som etter andre verdenskrig. USA var derfor redd for at situasjonen på Cuba kunne utløse et nytt sovjetisk tiltak i Berlin.

Krisen avsluttet ved at Castro og Khrusjtsjov inngikk noen kompromisser. Sovjetunionen gikk med på å trekke rakettene tilbake, og USA lovte dermed ingen angrep på Cuba. Et annet uoffisielt løfte som ble gitt, var at amerikanerne også ville fjerne rakettbasene sine i Tyrkia. Khrusjtsjov var sterk misfornøyd med disse banene og krevde at disse skulle fjernes. Dette løfte var et avgjørende trekk for at Cubakrisen ikke endte i en større konflikt.  Da USA inngikk mange millitærallianser, virket det selvsagt skremmende for Sovjet. De hadde jo også plassert baser i Tyrkia, og støttet eksilkubanerne med å kuppe Castro. Men planen ble jo mislykket. Ettersom Sovjet gikk sammen med Cuba og utplasserte raketter på Cuba, ble USA veldig redd. Så de bestemte for å skremme Sovjet og Cuba tilbake med en blokade. Ut fra dette ser vi tydelig hvem som var redd. Men til slutt kan det også virke som om det var sovjet som ga opp.
Krisen var også et prestisjeoppgjør mellom Khrusjtsjov og John F. Kennedy. Da Sovjetunionen trakk seg tilbake var det et stort prestisjetap for Khrusjtsjov, uansett om Kennedy prøvde å dempe dette ved å fjerne amerikanske raketter i Tyrkia. Så hvis vi ser på begge sidene, så vant ingen. Sovjet ga ikke noen reaksjoner på basene som var utplassert i Tyrkia, men når Sovjet gjorde det samme på Cuba, ble USA redde og handlet raskt. Dermed kan vi si at begge partene vant minst like mye som de tapte. Så vi kan jo også si at Sovjet oppnådde det de ville, de fikk fjernet basene på Tyrkia ved å skremme USA. Begge partene tjente da noe på dette.

En bitter sjebne - Et samfunn i angst!

[Propaganda] Industrialiseringen i Sovjetunionen

I dag var undervisningen annerledes enn det vi pleier å ha. Vi kunne velge om ville gjøre oppgaver selvstendig på datasalen, eller en felles opplegg med læreren i auditoriet. Jeg valgte å være i auditoriet siden jeg lærer mer av det enn å gjøre oppgaver på egenhånd. I auditoriet hadde vi et opplegg om propaganda, hvordan kommunismen ble uttrykt gjennom plakater og filmer.

Først vil jeg kort si hva propaganda er. Propaganda er reklame eller informasjon som skal påvirke befolkningen. Ofte er dette en ensidig framstilling av saker, altså er det ikke nøytralt. Propaganda spiller ofte på følelser, fordommer og stereotypier. Propaganda i politisk sammenheng handlet om å svekke motstanderens makt, og styrke seg selv opp. Dette ble gjort ved å spre sitt budskap gjennom sanger, plakater, filmer, idrett osv. Fabrikker var populært, i og med at dette fikk landet til å virke bedre. Derfor hadde de med dette i plakatene. 
Hver gruppe fikk en plakat som vi skulle skrive om, og her er plakaten gruppen min skrev om:

Rett etter den første verdenskrigen var situasjonen i Sovjetunionen veldig harde. Det hadde nettopp skjedd en revolusjon, kommunismen hadde tatt over og industrialiseringen var dårlig. Mange var fattige, det så vi for eksempel under første verdenskrig da folk måtte trekke seg ut fordi de ikke hadde våpen eller industri. Det landet ville forbedre nå var industrien for å forbedre økonomien til landet. for dette hadde de en plan som ble kalt ”femårsplanen”. Femårsplanen var en serie generelle planer for den økonomiske utviklingen av hele Sovjetunionen. Planen ble utviklet av Gosplan basert på kommunistpartiets generelle retningslinjer for økonomisk utvikling. Å oppfylle planen, helst før tiden, ble sentralt innen det sovjetiske byråkratiet.

Den første sovjetiske femårsplanene ble innført av Josef Stalin i 1929, kun to år etter han ble leder av unionen. Målet var en rask industrialisering av Sovjetunionen. Tungindustri som kraftverk, gruver og smelteverker samt elektrifisering ble prioritert foran forbruksvarer. Resultatet av dette var at jordbruket ble samlet i kollektivbruk for å effektivisere produksjonen, og arbeidskraften som ble overflødig ble tvangsbeordret til å delta i industrialiseringen ved å arbeide på fabrikker. Man økte eksporten av landsbruksprodukter enormt, selv om produksjonen gikk ned enkelte steder. Noe som førte til hungersnød og millioner død. Industrialiseringen i seg selv var vellykket og ble gjennomført på kun fire år, ikke fem som planlagt. I alt var det 13 femårsplaner i Sovjetunionen.
 

Onkel Toms hytte

I dag skulle vi se filmklipper av Onkel Toms hytte og skrive et blogginnlegg om dette. Filmen er en stumfilm, som er basert på den engelske romanen Uncle Tom’s Cabin. Romanen er skrevet av Harriet Beecher Stowe og ble utgitt i 1852. 

Romanen handler om Onkel Tom som er hovedpersonen i romanen. Han er en gammel svart slave som blir mishandlet av eieren. Men Tom er en sterk person, og holder med eieren selv om han blir mishandlet. Det boken handler om er slaveriet i USA, fra slavenes perspektiv. Det boken ville ta fram var den sanne siden av slaveriets umenneskelighet, og få dette fjernet. Det sies at boken bidro til at slaveriet ble avskaffet under den amerikanske borgerkrigen, i 1893.

Det er mange filmversjoner av Onkel Toms Hytte, og de fleste er stumfilmer. Siden befolkningen allerede hadde lest boken, kunne de handlingen og dermed kunne filmen bli forstått uten tale. På den tiden var denne boken den mest populære etter bibelen, siden den fikk så mye oppmerksomhet. Det ble derfor filmet mye av romanen.

  

Romanen Onkel Toms hytte har vært med på å endre samfunnet fra en slavesamfunn. Dette var også hensikten bak boken, gjøre en slutt på umenneskeligheten som ble utført overfor slavene i landet. Boken vekket stor oppmerksomhet i samfunnet, og fikk slaveriet avskaffet. Boken er fortsatt en viktig bok og har både fått positive og negative reaksjoner.

I timen fikk vi en klipp hver fra Onkel Toms hytte som vi skulle oversette fra engelsk til norsk, og her er oversettelsen med klippen:

" A beautiful garden scene, the home of St. Clare in the background. A large number of negroes are dancing joyously at the arrival of St. Clare, Uncle Tom and Eva, also Aunt Ophelia, an aunt of St. Clare's from the North, who has come to pay him a visit. St. Clare is greeted by his wife and he tells her of the rescue of Eva by Uncle Tom. Eva takes Tom by the hand and leads him over to show him their beautiful home. . . . "

En vakker hagescene, hjemmet til St. Clare i bakgrunnen. Mange negere danser av glede ved ankomsten av St. Clare, onkel Tom og Eva, også tante Ophelia, en tante av St.Clare fra nord, som kom på besøk. St. Clare er tatt i mot av hans kone og han forteller henne om redningen av Eva av onkel Tom. Eva tar hånden til Tom og fører ham over for å vise ham sitt vakre hjem. 

Video: http://utc.iath.virginia.edu/onstage/films/0307af.html

Kilder:

• http://www.klassekampen.no/59138/article/item/null/onkel-tom-vender-tilbake
• http://snl.no/Onkel_Toms_hytte
•  http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=82759614754

Slektsforskning – hvem trot du at du er?

Industrialiserings påvirkning for imperialismen

Nå har vi begynt med kapittelet om industrialisering og imperialismen. Om industrialiseringen kunne vi noe om fra norsken, men å utdype seg litt mer i historie sammenheng hørtes spennende ut. Imperialismen hadde jeg derimot glemt om, så det var litt greit å lære om hva det var og hvordan industrialiseringen brakte fram imperialismen. I dette innlegget skal jeg skrive om hva industrialisering og imperialisme var, og hvordan industrialiseringen brakte ut imperialismen.

Den industrielle revolusjonen var kort og konsist den sosiale, teknologiske og økonomiske endringen som skjedde fra 1750 og utover. Hele prosessen startet med maskinene som var tatt i bruk og som ble flyttet inn til fabrikkene. Nå ble nye oppfinnelser var oppfunnet. Før hadde mye av produksjonen foregått i hjemmeindustrien, hvor all arbeidet ble gjort med menneskelig kraft. Men nå ble det utviklet nye maskiner; Spinning Jenny, Vevstol og dampmaskin. Det var ikke bare nye oppfinnelser men også nye energikilder. Trekull var mangelvare, ettersom det meste var hogd ned. Men det fantes masse steinkull, som lå både nær jordoverflaten, og også dypt ned i bakken. Etter hvert var det kull, bomull, jern og damp som var det viktigste i den første industrialiseringen. Folketallet var også stadig økende. Det var på grunn av økt gjennomsnittsalder som en følge på at de hadde mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dette førte også til større tilgang på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.

Den industrielle revolusjonen blir delt i to deler, altså den første og den andre industrielle revolusjonen. Den første industrielle revolusjonen varte ca.1750-1870. Den var starten av alt ting ikke ble utført med muskelkraft fra mennesker og dyr, men av maskiner, med kull og etter hvert olje som den viktigste energikilden. Her blir Storbritannia den ledende industri nasjonen, og hadde en enestående maktposisjon. Dette var begynnelsen av utvikling av en maskinalder. Den andre industrielle var perioden mellom 1850-1914, og spredte seg til andre deler av verden, enn i Storbritannia. Fabrikkene ble større, teknologien mer avansert, og den internasjonale handelen økte. Det utviklet seg en internasjonal økonomi, hvor forskjellige land hadde forskjellige roller og økonomien til landene var avhengige av hverandre. En av grunnene til at landene ble såpass knyttet til hverandre var på grunn av koloniseringen, og flyttingen mellom de forskjellige landene. Vi fikk andre store ledende økonomiske stormakter i Tyskland og USA.

Imperialisme er en betegnelse på en politikk, der en stat prøver å skaffe seg politisk, økonomisk, og militært makt utover sine egne grenser. Imperialismen var en ideologi som vokste frem samtidig som den andre industrielle revolusjonen. Noen av drivkreftene bak imperialismen er en blanding av maktkamp mellom stormaktene, økonomiske interesser, billige råvarer, store muligheter for jordbruk og nasjonalisme. Da Tyskland og Italia var blitt samlet bestod Europa av selvstendige sterke stater som kunne konsentrere seg om kun seg selv og å bli større. I dette tidsrommet var det ikke mye krig imellom europeiske stater, annet enn å erobre de beste landene først. Sosial Darwinisme var også en sterk faktor når det gjaldt imperialismen. Darwins filosofi bestod av at det var den sterkeste som ville overleve. Europa hadde våpen og var sterkere enn de andre, dette mente de at forsvarte det at de tok andre land. Det var en utbredt og allment godkjent holdning om at de hvite var overlegne. Den industrielle revolusjon har også stor betydning for hvorfor imperialismen ble så utbredt, fordi den var med på å utvikle imperialismen. Teknologien som var oppfunnet i industrialiseringen var veldig viktig, som for eksempel dampskip, lokomotiver, jernbaner osv. Under imperialismen var også kommunikasjon veldig viktig, for dette skjedde på forskjellige steder. For å kommunisere med hverandre brukte de for eksempel telegrafer som var mer effektivt enn brev. Industrialiseringen hadde mye å si for imperialismen når det gjaldt kommunikasjon, transport, våpen, befolkningsvekst osv. alt dette var med på å gjøre både transporten og kommunikasjonen effektivt. Medisiner blant annet ble også utviklet og dette hindret folkene som gikk til andre land ikke døde av forskjellige sykdommer. Bygging og modernisering av jernbaneverket gjorde at oppdagelsesreisende og misjonærer oppdaget nye, store og interessante områder, som virket fristende. Og overlegenhet med hær og våpen gjorde at det var lettere for de stormaktene å ta kontroll over andre land som ikke var nokså utviklet ennå. 

Dette bildet likte jeg spesielt godt fra imperialismen. På bildet ser vi Cecil Rhodes, som var en britisk imperialist. Han ble brukt som eksempel på vestlig imperialisme, og hadde et ønske om engelsk herredømmet. En av kongetankene var først og fremst om å bygge en jernbane gjennom hele Afrika, altså fra sør til nord. Bildet viser også en telegraf tård som kommer fra den ene enden av Afrika, til den andre enden. Dette skulle da vise hva industrialiseringen og teknologiene som ble oppfunnet, hadde noe å si for imperialismen. Det bandt da landene og byene mer sammen, og kommunikasjonen ble lettere.