Spill i historietimen? - Ja vi lærer faktisk noe av det!

Kan noen tenke seg en historietime som er veldig morsom? Ja, det er veldig sjeldent noen har en slik time. Historie, det er noe man synes er veldig kjedelig og kanskje litt uinteressant. Men det kan virkelig være spennende hvis vi selv gjør historien morsom. Det er med på å gi elever historie kunnskaper samtidig som faget er motiverende!

  
I dag hadde i historietimen spilte vi et spill. Spillet var jo selvfølgelig relatert til temaet vi har om i historiefaget, altså om den amerikanske revolusjonen. Dette var veldig interessant å prøv ut, i og med at det var første gangen vi hadde et opplegg med spill i et fag. Som nevnt tidligere er historietimene veldig varierende, og denne gangen skulle vi prøve å lære ved å spille. Det er faktisk motiverende, og spennende å lære på ulike måter. Denne gangen bestemte læreren at vi kunne utforske det temaet vi har om nå, gjennom et spill. Spillet heter da ”Assassins Creed 3”, og kom nylig ut. Jeg hadde aldri hørt om spillet, eller visste heller ikke noe om den. Men da spillet foregår i hvert fall før, under og etter den amerikanske revolusjonen som varte fra 1753-1783. Dette skulle vi da observere under spillet. Vi skulle notere de viktigste momentene, tingene og personene vi så. Dette researchet vi om senere, og fant mer ut om det.

Jeg har ikke mye erfaringer nå det gjeldet spill, men det gikk ganske greit med spillingen i timen. Vi ble delt inn i grupper på 5, og skulle bytte på tur med spillinga. Tre på gruppa skulle være inne i spillrommet, hvor en spilte og to tok viktige stikkord som de skrev inn på Google Drive. De to andre skulle da være på datarommet og finne ut mer om de stikkordene som ble skrevet inn i dokumentet. Men det gikk ikke helt etter planen. Det tok litt tid for å få de PlayStation'ene og X-box'ene til å fungere som de skulle. Dermed gikk mye av tiden på det. Vi fikk fikset alt til slutt, men alle var inne i spillrommet. Ingen gikk til datarommet. Noen på gruppa skrev notater av det vi observerte, mens vi andre så på. Slik byttet vi på i gruppa. Vi fikk med oss en del nyttige ting mens vi spilte. Det var det amerikanske flagget, Benjamin Franklin, tempelriddere, at det brukte hester som transport, opera og klærne de gikk med. Dette har vi da skrevet mer om på Google Drive dokumentet. Vi har utdypet oss mer inn i det, og skrevet hva det hadde med opplysningstiden å gjøre. 


Under har jeg lagt til noen bilder av spillet: 

Her er det et bilde av Benjamin Franklin, som var med i en liten del av spillet. Dette bildet er tatt fra Google, i og med at jeg ikke fikk tatt bilde under spillingen.

Her ser vi et bilde av hvordan transporten var på den tiden (opplysningtiden). De brukte hester for å komme seg til steder de skulle til. Den industrielle revolusjonen hadde enda ikke skjedd. Jeg fikk ikke tatt bilde av hester da vi spilte, og tok derfor dette bilde fra google.

På dette bildet ser vi klart hvordan menn spesielt var kledd. Vi fikk ikke sett mange kvinner, men vi ser at stilen er inspirert fra antikken.

Selve opplegget synes jeg var bra. Vi lærte noe av det, og kunne jo mye om opplysningstiden og Napoleons krigen fra før av.  Det var derfor lettere å legge merke til ting. Det tok litt tid til å starte, og kunne kanskje ha ordnet alt på forhånd, altså før timen. Men vi klarte å ordne alt. Det å spille i timen var kult. Alle vet at dagens ungdommer, spesielt gutter, bruker mye tid på spill. Derfor vil det være kult å lære med noe man er interessert og god i.  Det er jo også slikt at man lærer bedre hvis man gjør noe man er interessert i. Jeg personlig synes opplegget var morsomt. Vi fikk sett hvordan det var i opplysningstiden, og hvordan forholdene på skipene var. Dette ga oss da et større innblikk av selve historietemaet.

Kilder:

• http://p3.no/filmpolitiet/2012/10/assassins-creed-3/
• http://en.wikipedia.org/wiki/Assassin's_Creed_III

Bilde → http://guides.gamepressure.com/assassinscreediii/gfx/word/-1787915609.jpg
              http://orcz.com/images/thumb/e/e8/Benjaminfranklinac3.jpg/400px-Benjaminfranklinac3.jpg

Lekse til 15.11.12

Til lekse fikk vi en oppgave om å lese fra side 32-44, som handlet om den amerikanske og franske revolusjonen, og  Napoleonskrigen.Vi skulle da gjøre "test deg selv" oppgavene på side 54. Disse oppgavene har jeg lagt under.

• Oppgaver

1)

I det franske samfunnet på 1700-tallet var det mye av korrupsjon blant kongen og adelen, og dette ville den franske filosofen Monthesquieu få bort. Derfor formulerte han maktfordelingsprinsippet, slik at makten ble fordelt likt på tre uavhengige mynigheter. De tre var da lovgivende, utøvende og dømmende makten. Den lovgivende myndighet skulle vedta, endre og oppheve lover. Den utøvende myndighet, er for eksempel en regjering eller president, gjennomfører eller iversetter loven. Den dømmende myndighet, høyesterett eller en domstol, tolker lovene og benytter dem. Disse skulle være helt uavhengige av hverandre og skulle ikke dominere over noen av de andre.

2) 
Vi kan si opplysningsfilosofien var samfunnskritisk fordi filosofene nå var sterkt påvirket av naturvitenskap. De godtok ikke at samfunn og natur var styrt av Guds vilje. For dem var det naturvitenskapelig forklaringer som gjaldt. De mente også at fornuft, altså troen på at det fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres, var kilden til all sann viten. Fransk opplysningsfilosofi var samfunnskritisk. For eksempel var godtatte sannheter som at kongen var innsatt av gud, trukket i tvil. Kirken ble nå sterkt kritisert og mistet noe av grepet om menneskenes liv. Denne utviklingen kalte de da for sekularisering, altså at det verdslige var i sentrum og ikke gud.


3)
Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen i Frankrike var fordi de tenkte på samme måte. De ville ha en bedre samfunn, og dette ble inspirert av opplysningsfilosofien og avhengighetserlæringen.  Det var opplysningsfilosofien som var grunnen til at uavhengighetserlæringen ble til. Uten de ideene om folkesuverenitet, frihet og fornuft ville ikke uavhegighetserklæringen ha formulert seg. Dette gikk ut jo på at menneskene skulle få lov til å tenke og handle som frie individer.

4) 
Den amerikanske frigjøringskrigen fikk betydning for utbruddet for den franske revolusjonen  fordi den skapte inspirasjon for det franske folket om at samfunnet ville utvikle seg til det bedre. Franske folket fikk straks vite at noen hadde gått i mot staten og at de hadde fått endringer i samfunnet. På den tiden var jo staten korrupt og behandlet folket urettferdig. Derfor ville de kjempe for individets frihet og borgernes rettigheter.

5)
Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn fordi de ville ha et rettferdig samfunn. For disse var det arv og fødsel som bestemte hvilke offentlige posisjoner og stillinger man kunne skaffe seg. Dyktighet og kunnskap hadde ingen betydning. Dette hindret standssamfunnet i å vokse. Derfor måtte standssamfunnet fjernes helt.

Kilder:

•  http://www.statvoks.no/konsept/konsept-politikk/maktfordeling.html 
• http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningstiden
• http://www.slideshare.net/tarzanol/den-franske-revolusjon

"The Beauty and the Sorrow" - et mesterverk

I dag ble vi delt inn i grupper, hvor vi skulle jobbe videre med 1. VK. Oppgaven i dag var knyttet til et utdrag fra en bok som handlet om 1.VK. Boken het "The Beauty and the Sorrow" og var skrevet av den svenske forfatteren og historikeren Paul Englund. Englund tar for seg 20 personer som var involvert og opplevde krigen. De 20 personene var i forskjellige situasjoner, og dermed hadde Englund flere vinkler av selve krigen og hvordan de opplevde den fra de forskjellige vinklene. Personene blir da fulgt fra starten av krigen og helt til den tok slutt. Boken legger mest vekt på hvordan personene opplevde krigen, og ikke hvordan selve krigen var. Det er også sagt at boka er veldig hjerteskjærende. Det var beskrevet hver eneste detalj, alt det forfatteren visste om var skrevet i boken. Kildene Englund brukte til boka var personlige tidsskrifter og private brev. Hver gruppe fikk et utdrag fra boka. 

  

I utdraget som gruppen min fikk utdelt, handlet om ei liten jente fra Tyskland. Hun het Elfriede Kuhr og var ca. 12 år gammel i begynnelsen av utdraget. Hun blir beskrevet som en urolig og intelligent jente med rødblonde fletter og grønne øyner. Det blir også nevnt at hun har en bror, som hun lager mat til. Moren hennes jobbet for rødekors, og Elfriede hjalp henne på jobben av og til. Teksten begynner med at den tyske hæren gjorde seg klar til å møte den russiske mobiliseringen. Elfriede går ut for å se troppene som var gjorde seg klare fro angrep. Elfriede hadde utviklet et hemmelig forhold til en av soldatene, som dør senere i en ulykke. Soldaten het Werner Waldecker og døde i en flystyrt. Utdraget handlet egentlig bare om dette. Det var også mye beskrivelse av følelsene og tankene til Elfriede i teksten.  Men vi ser veldig tydelig at Elfriede er redd for å uttrykke følelsene sine til for eksempel soldaten henne var forelsket i.

Fra Elfriede's vinkel fikk vi vite hvordan hun hadde det, og om forholdet hun hadde med en av soldatene som var mye eldre enn henne. Hun hadde det ikke så vanskelig eller hardt. Det var bare mer av følelsene at hun ble lei seg. Men det kan ha vært fordi hun var liten.