Den Amerikanske og Den franske revolusjonen

Nå skal vi avslutte Den amerikanske og den franske revolusjonen i historietimen. I dette bloginnlegget skal jeg skrive generelt om hva den amerikanske og franske revolusjonen gikk ut på, og likeheter og forskjeller mellom dem.

Den amerikanske revolusjonen (1755-1783) 

Den amerikanske revolusjonen helt fra 1760-årene hadde noen uenigheter og konflikter mellom kolonimakten Storbritannia og landets nordamerikanske kolonier. Skatter og avgifter ble innført av parlamentet. Dette ble innført for å betale en større del av det britiske imperiets utgifter. Dette skapte sinne og irritasjon hos amerikanerne som ikke var en del av parlamentet, men som likevel måtte følge skattesystemet. De mente at de som ikke var representert i parlamentet, ikke trengte å være en del av skattesystemet. Myndighetene i Storbritannia nektet også koloniene å drive fri utenrikshandel. De ville også ha kontroll over bosetning og handel i de enorme områdene mot vest, det amerikanske kontinentet. Kolonistene ville ikke ha uavhengighet i forhold til England. Senere i 1776 uttalte George Washington at “ikke noe tenkende menneske i Nord-Amerika ønsket uavhengighet. 

Men forholdet mellom britene og kolonistene ble verre, og brakte de første skuddene den 19.april 1775. Dette utløste da den amerikanske revolusjonen. Den 4.juli 1776 erklærte 13 kolonier av Nord-Amerika seg uavhengig fra den britiske kolonimakten. Den amerikanske uavhengighetserklæringen ble vedtatt og menneskerettigheter ble formulert: Mennesket skulle være fritt og ukrenkelig i kraft av det å være menneske.

Det som utløste krigen var britisk arroganse og pengekrav som kom i konflikt med kolonistenes ønske om økonomisk frihet uten innblanding utenfra. Opplysningsideen var også en årsak til kolonienes løsrivelse og frihetskamp. Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen i Frankrike var fordi de tenkte på samme måte. De ville ha et bedre samfunn, og dette ble inspirert av opplysningsfilosofien og uavhengighetserklæringen. Det var opplysningsfilosofien som var grunnen til at uavhengighetserklæringen ble til. Uten de ideene om folkesuverenitet, frihet og fornuft ville ikke uavhengighetserklæringen ha formulert seg. Dette gikk ut jo på at menneskene skulle få lov til å tenke og handle som frie individer. Amerikanerne satt opplysningsideene ut i det virkelige livet, noe som skapte en inspirasjon for revolusjonære strømninger i Frankrike.

Den amerikanske frigjøringskrigen fikk betydning for utbruddet for den franske revolusjonen fordi den skapte inspirasjon for det franske folket om at samfunnet ville utvikle seg til det bedre. Franske folket fikk straks vite at noen hadde gått i mot staten og at de hadde fått endringer i samfunnet. På den tiden var jo staten korrupt og behandlet folket urettferdig. Derfor ville de kjempe for individets frihet og borgernes rettigheter.

Den franske revolusjonen 
Den franske revolusjonen hadde store politiske og sosiale opprør i perioden 1787-1799. Inspirasjonen er hentet fra den engelske filosofen John Locke. Han skrev sine verker på 1600-tallet som handlet om ideer om samfunnskontrakt og folkesuverenitet. 

Jean - Jacques Rousseau tok utgangspunkt i ideene til John Locke, men han var uenig i at individene i en stat i følge samfunnskontrakten skulle gi fra seg retten til å styre til myndighetene. Han mente at allmennviljen, et fellesskap til det beste for alle individer i et samfunn, skulle ha denne retten. En konge, en regjering eller en fyrste skulle bare være et redskap for allmennviljen. Han mente også at lovgivningen i en stat skulle motvirke sosiale og økonomiske ulikheter. Han mente at frihet var umulig så lenge ulikheten mellom menneskene var for stor. Slike ideer skapte en sterk uvilje blant den alminnelige befolkningen mot adelens nedarvede særrettigheter og privilegier.

Charles Montesquieu var også påvirket av John Locke, og han påvirket i sin tur den franske revolusjonen. Han var en av de fremste politikerne på 1700-tallet, og er mest kjent for maktfordelingsprinsippet. Makten i et land skal være delt i tre for å unngå undertrykking, og de tre delene skal være: en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Ut i fra maktfordelingsprinsippet mente han at eneveldet måtte avskaffes. 

Det gamle regimet, altså det franske eneveldet før revolusjonen, var et standssamfunn. Befolkningen var delt i tre stender: geistlige (knyttet til kirken), adelen, og tredjestanden som bestod av bønder, sanskulottene(arbeidere i byen) og borgerskapet. 

Frankrike var et privilegiesamfunn. Det gikk ut på at fødsel og arv bestemte hvilke offentlige stillinger og posisjoner man kunne skaffe seg, mens dyktighet og kunnskap hadde liten eller ingen betydning. Samfunnet var forutsigbart med få muligheter til å klatre på den sosiale rangstigen. Borgerskapet ønsket en større innflytelse i politikken for å få til en endring i samfunnet, og det samme ønsket bønder som var lei av godseiernes makt og ikke minst føydalavgiftene.  Det var ett privilegium som ble avgjørende for utbruddet av revolusjonen i Frankrike: Adelen og geistligheten slapp å betale skatt - bare folk fra tredjestanden kunne skattlegges. Deltakelsen i den amerikanske frigjøringskrigen hadde påført Frankrike enorme utgifter, og for å dekke disse måtte kongen overtale adelen til å oppgi sine skatteprivilegier. Kongen ble tvunget til å innkalle en stenderforsamling i Versailles i mai 1789, hvor representanter for hver av de tre stendene møttes for å diskutere skattleggingen. I dette møtet stilte tredjestanden to krav til kongen.

Når vi kommer til likheter og forskjeller er jo en av likhetene at begge krigene var utsatt for urettferdighet fra monarkiene. Begge var inspirert av opplysningstidens filosofi som de tok utgangspunktet i. Den amerikanske var nok mer inn til opplysningen filosofien enn den franske, den franske var jo mer inspirert fra Den Amerikanske revolusjonen. Men som nevnt har jo den amerikanske revolusjonen utgangspunktet i opplysningstidens filosofi. Den amerikanske revolusjonen var jo også et opprør mot en konge, mens opprøret i Den franske revolusjonen var av de lavere klassene innenfor Frankrike. Den amerikanske revolusjonen hadde mål, og disse forble mer eller mindre det samme fra begynnelse til slutt. Den franske derimot endret målene sine, og ble mer radikal over tid. Den amerikanske revolusjonen var heller ikke så voldelig om den franske. Den amerikanske revolusjonen ble utspilte hovedsakelig i Nord-Amerika og den franske revolusjonen ble utkjempet i Europa. Den amerikanske revolusjonen utspilte seg i Nord-Amerika og den franske revolusjonen derimot utspilte seg hovedsakelig i Europa.

Spill i historietimen? - Ja vi lærer faktisk noe av det!

Kan noen tenke seg en historietime som er veldig morsom? Ja, det er veldig sjeldent noen har en slik time. Historie, det er noe man synes er veldig kjedelig og kanskje litt uinteressant. Men det kan virkelig være spennende hvis vi selv gjør historien morsom. Det er med på å gi elever historie kunnskaper samtidig som faget er motiverende!

  
I dag hadde i historietimen spilte vi et spill. Spillet var jo selvfølgelig relatert til temaet vi har om i historiefaget, altså om den amerikanske revolusjonen. Dette var veldig interessant å prøv ut, i og med at det var første gangen vi hadde et opplegg med spill i et fag. Som nevnt tidligere er historietimene veldig varierende, og denne gangen skulle vi prøve å lære ved å spille. Det er faktisk motiverende, og spennende å lære på ulike måter. Denne gangen bestemte læreren at vi kunne utforske det temaet vi har om nå, gjennom et spill. Spillet heter da ”Assassins Creed 3”, og kom nylig ut. Jeg hadde aldri hørt om spillet, eller visste heller ikke noe om den. Men da spillet foregår i hvert fall før, under og etter den amerikanske revolusjonen som varte fra 1753-1783. Dette skulle vi da observere under spillet. Vi skulle notere de viktigste momentene, tingene og personene vi så. Dette researchet vi om senere, og fant mer ut om det.

Jeg har ikke mye erfaringer nå det gjeldet spill, men det gikk ganske greit med spillingen i timen. Vi ble delt inn i grupper på 5, og skulle bytte på tur med spillinga. Tre på gruppa skulle være inne i spillrommet, hvor en spilte og to tok viktige stikkord som de skrev inn på Google Drive. De to andre skulle da være på datarommet og finne ut mer om de stikkordene som ble skrevet inn i dokumentet. Men det gikk ikke helt etter planen. Det tok litt tid for å få de PlayStation'ene og X-box'ene til å fungere som de skulle. Dermed gikk mye av tiden på det. Vi fikk fikset alt til slutt, men alle var inne i spillrommet. Ingen gikk til datarommet. Noen på gruppa skrev notater av det vi observerte, mens vi andre så på. Slik byttet vi på i gruppa. Vi fikk med oss en del nyttige ting mens vi spilte. Det var det amerikanske flagget, Benjamin Franklin, tempelriddere, at det brukte hester som transport, opera og klærne de gikk med. Dette har vi da skrevet mer om på Google Drive dokumentet. Vi har utdypet oss mer inn i det, og skrevet hva det hadde med opplysningstiden å gjøre. 


Under har jeg lagt til noen bilder av spillet: 

Her er det et bilde av Benjamin Franklin, som var med i en liten del av spillet. Dette bildet er tatt fra Google, i og med at jeg ikke fikk tatt bilde under spillingen.

Her ser vi et bilde av hvordan transporten var på den tiden (opplysningtiden). De brukte hester for å komme seg til steder de skulle til. Den industrielle revolusjonen hadde enda ikke skjedd. Jeg fikk ikke tatt bilde av hester da vi spilte, og tok derfor dette bilde fra google.

På dette bildet ser vi klart hvordan menn spesielt var kledd. Vi fikk ikke sett mange kvinner, men vi ser at stilen er inspirert fra antikken.

Selve opplegget synes jeg var bra. Vi lærte noe av det, og kunne jo mye om opplysningstiden og Napoleons krigen fra før av.  Det var derfor lettere å legge merke til ting. Det tok litt tid til å starte, og kunne kanskje ha ordnet alt på forhånd, altså før timen. Men vi klarte å ordne alt. Det å spille i timen var kult. Alle vet at dagens ungdommer, spesielt gutter, bruker mye tid på spill. Derfor vil det være kult å lære med noe man er interessert og god i.  Det er jo også slikt at man lærer bedre hvis man gjør noe man er interessert i. Jeg personlig synes opplegget var morsomt. Vi fikk sett hvordan det var i opplysningstiden, og hvordan forholdene på skipene var. Dette ga oss da et større innblikk av selve historietemaet.

Kilder:

• http://p3.no/filmpolitiet/2012/10/assassins-creed-3/
• http://en.wikipedia.org/wiki/Assassin's_Creed_III

Bilde → http://guides.gamepressure.com/assassinscreediii/gfx/word/-1787915609.jpg
              http://orcz.com/images/thumb/e/e8/Benjaminfranklinac3.jpg/400px-Benjaminfranklinac3.jpg

Lekse til 15.11.12

Til lekse fikk vi en oppgave om å lese fra side 32-44, som handlet om den amerikanske og franske revolusjonen, og  Napoleonskrigen.Vi skulle da gjøre "test deg selv" oppgavene på side 54. Disse oppgavene har jeg lagt under.

• Oppgaver

1)

I det franske samfunnet på 1700-tallet var det mye av korrupsjon blant kongen og adelen, og dette ville den franske filosofen Monthesquieu få bort. Derfor formulerte han maktfordelingsprinsippet, slik at makten ble fordelt likt på tre uavhengige mynigheter. De tre var da lovgivende, utøvende og dømmende makten. Den lovgivende myndighet skulle vedta, endre og oppheve lover. Den utøvende myndighet, er for eksempel en regjering eller president, gjennomfører eller iversetter loven. Den dømmende myndighet, høyesterett eller en domstol, tolker lovene og benytter dem. Disse skulle være helt uavhengige av hverandre og skulle ikke dominere over noen av de andre.

2) 
Vi kan si opplysningsfilosofien var samfunnskritisk fordi filosofene nå var sterkt påvirket av naturvitenskap. De godtok ikke at samfunn og natur var styrt av Guds vilje. For dem var det naturvitenskapelig forklaringer som gjaldt. De mente også at fornuft, altså troen på at det fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres, var kilden til all sann viten. Fransk opplysningsfilosofi var samfunnskritisk. For eksempel var godtatte sannheter som at kongen var innsatt av gud, trukket i tvil. Kirken ble nå sterkt kritisert og mistet noe av grepet om menneskenes liv. Denne utviklingen kalte de da for sekularisering, altså at det verdslige var i sentrum og ikke gud.


3)
Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen i Frankrike var fordi de tenkte på samme måte. De ville ha en bedre samfunn, og dette ble inspirert av opplysningsfilosofien og avhengighetserlæringen.  Det var opplysningsfilosofien som var grunnen til at uavhengighetserlæringen ble til. Uten de ideene om folkesuverenitet, frihet og fornuft ville ikke uavhegighetserklæringen ha formulert seg. Dette gikk ut jo på at menneskene skulle få lov til å tenke og handle som frie individer.

4) 
Den amerikanske frigjøringskrigen fikk betydning for utbruddet for den franske revolusjonen  fordi den skapte inspirasjon for det franske folket om at samfunnet ville utvikle seg til det bedre. Franske folket fikk straks vite at noen hadde gått i mot staten og at de hadde fått endringer i samfunnet. På den tiden var jo staten korrupt og behandlet folket urettferdig. Derfor ville de kjempe for individets frihet og borgernes rettigheter.

5)
Det var viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands- og privilegiesamfunn fordi de ville ha et rettferdig samfunn. For disse var det arv og fødsel som bestemte hvilke offentlige posisjoner og stillinger man kunne skaffe seg. Dyktighet og kunnskap hadde ingen betydning. Dette hindret standssamfunnet i å vokse. Derfor måtte standssamfunnet fjernes helt.

Kilder:

•  http://www.statvoks.no/konsept/konsept-politikk/maktfordeling.html 
• http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningstiden
• http://www.slideshare.net/tarzanol/den-franske-revolusjon

"The Beauty and the Sorrow" - et mesterverk

I dag ble vi delt inn i grupper, hvor vi skulle jobbe videre med 1. VK. Oppgaven i dag var knyttet til et utdrag fra en bok som handlet om 1.VK. Boken het "The Beauty and the Sorrow" og var skrevet av den svenske forfatteren og historikeren Paul Englund. Englund tar for seg 20 personer som var involvert og opplevde krigen. De 20 personene var i forskjellige situasjoner, og dermed hadde Englund flere vinkler av selve krigen og hvordan de opplevde den fra de forskjellige vinklene. Personene blir da fulgt fra starten av krigen og helt til den tok slutt. Boken legger mest vekt på hvordan personene opplevde krigen, og ikke hvordan selve krigen var. Det er også sagt at boka er veldig hjerteskjærende. Det var beskrevet hver eneste detalj, alt det forfatteren visste om var skrevet i boken. Kildene Englund brukte til boka var personlige tidsskrifter og private brev. Hver gruppe fikk et utdrag fra boka. 

  

I utdraget som gruppen min fikk utdelt, handlet om ei liten jente fra Tyskland. Hun het Elfriede Kuhr og var ca. 12 år gammel i begynnelsen av utdraget. Hun blir beskrevet som en urolig og intelligent jente med rødblonde fletter og grønne øyner. Det blir også nevnt at hun har en bror, som hun lager mat til. Moren hennes jobbet for rødekors, og Elfriede hjalp henne på jobben av og til. Teksten begynner med at den tyske hæren gjorde seg klar til å møte den russiske mobiliseringen. Elfriede går ut for å se troppene som var gjorde seg klare fro angrep. Elfriede hadde utviklet et hemmelig forhold til en av soldatene, som dør senere i en ulykke. Soldaten het Werner Waldecker og døde i en flystyrt. Utdraget handlet egentlig bare om dette. Det var også mye beskrivelse av følelsene og tankene til Elfriede i teksten.  Men vi ser veldig tydelig at Elfriede er redd for å uttrykke følelsene sine til for eksempel soldaten henne var forelsket i.

Fra Elfriede's vinkel fikk vi vite hvordan hun hadde det, og om forholdet hun hadde med en av soldatene som var mye eldre enn henne. Hun hadde det ikke så vanskelig eller hardt. Det var bare mer av følelsene at hun ble lei seg. Men det kan ha vært fordi hun var liten.