På Store Norske Leksikon er Cubakrisen forklart slik: ”Cubakrisen, den konfrontasjon som oppstod mellom USA og Sovjetunionen i oktober 1962 på grunn av opptrappingen av det sovjetiske militære engasjement i Cuba, og som brakte de to supermaktene til randen av atomkrig.”
I 1959 hadde Fidel Castro
gjennomført en revolusjon på Cuba med en ny styremåte. Den nye styremåten likte
ikke USA, altså kommunismen, og nektet handel med Cuba. Det førte til at USA
ble uvenn med Cuba, og støttet eksilkubanerne som ville velte kommunismen på
Cuba. Det var en stor krise for Cuba, de måtte jo få solgt varene sine. Så
Castro måtte se seg om etter andre allianser, og handelspartnere. Sovjet meldte
seg, og Castro måtte da bøye seg for Sovjet.
Krisen brøt ut da John F. Kennedy
fant ut at Sovjetunionen holdt på å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba i
1962. For første gang fikk USA smake på sin egen medisin, da Sovjetunionen
begynte å utplassere atomraketter på Cuba. Dette gjorde de for å utjevne
terrorbalansen mellom USA og sovjetunionen, ved at Sovjetunionen med raketter
hadde mulighet til et motangrep på USA som hadde atomvåpenet. En utplassering
nær den amerikanske kysten var derfor den enkleste måten å skape balanse på.
Dette var en stor trussel for amerikanernes sikkerhet. Hvis rakettene ble
klare, tok det få minutter før hvilken som helst by i USA kunne bli rammet.
Presidenten John F. Kennedy måtte nå virkelig gjøre noe mot Cuba. Presidentens
rådgivere blant annet, mente at USA burde ha angrepet Cuba med atomvåpen, men
Kennedy nektet å gjøre dette i frykt med at det ville utløse en ny verdenskrig.
President John F. Kennedy forlangte at rakettene måtte fjernes øyeblikkelig fra Cuba. Det sovjetiske svaret kom dagen etter Kennedys tale. Det var en kontant avvisning av USAs krav, sammen med beskyldninger mot USA om blant annet brudd på folkeretten i forbindelse med blokaden. USA svarte på dette ved å blokkere Cuba. USA følte at interessene deres ble truet og ville hindre utplasseringer av atomrakettene. De iverksatte derfor en blokade av skipstrafikken for å hindre sovjetiske rakettleveranser. Krigsskipene lå som et belte rundt Cuba, og krevde at rakettene ble nedmontert og returnert til Sovjetunionen.
Kennedy visste at USA var utsatt
for utplasseringer av atomraketter på grunn av det gode forholdet Cuba og
Sovjetunionen hadde. Sovjetunionen stilte opp for Cuba som førte til at det nå
var en konflikt mellom to supermakter. Sovjet som hadde lenge følte seg
truet av utskytningsbasene til USA i Tyrkia og Vest- Europa, plasserte
atomraketter på Cuba og angrep USA. Igjen førte dette til at John F. Kennedy
forlanget at disse rakettene skulle fjernes. Nå ble Cubakrisen utløst og varte
bare i tretten dager, fra 16. oktober 1962 – 28. oktober 1962. Etter tretten
intense dager avsluttet denne krisen. Alvoret ble neddempet av at det
samtidig var veldig spent i Berlin. Det var nå byen ble delt av Berlinmuren og
ble okkupert, på samme måte som etter andre verdenskrig. USA var derfor redd
for at situasjonen på Cuba kunne utløse et nytt sovjetisk tiltak i Berlin.
Krisen avsluttet ved at Castro og Khrusjtsjov inngikk noen kompromisser. Sovjetunionen gikk med på å trekke rakettene tilbake, og USA lovte dermed ingen angrep på Cuba. Et annet uoffisielt løfte som ble gitt, var at amerikanerne også ville fjerne rakettbasene sine i Tyrkia. Khrusjtsjov var sterk misfornøyd med disse banene og krevde at disse skulle fjernes. Dette løfte var et avgjørende trekk for at Cubakrisen ikke endte i en større konflikt. Da USA inngikk mange millitærallianser, virket det selvsagt skremmende for Sovjet. De hadde jo også plassert baser i Tyrkia, og støttet eksilkubanerne med å kuppe Castro. Men planen ble jo mislykket. Ettersom Sovjet gikk sammen med Cuba og utplasserte raketter på Cuba, ble USA veldig redd. Så de bestemte for å skremme Sovjet og Cuba tilbake med en blokade. Ut fra dette ser vi tydelig hvem som var redd. Men til slutt kan det også virke som om det var sovjet som ga opp.
Krisen var også et prestisjeoppgjør mellom Khrusjtsjov og John F. Kennedy. Da Sovjetunionen trakk seg tilbake var det et stort prestisjetap for Khrusjtsjov, uansett om Kennedy prøvde å dempe dette ved å fjerne amerikanske raketter i Tyrkia. Så hvis vi ser på begge sidene, så vant ingen. Sovjet ga ikke noen reaksjoner på basene som var utplassert i Tyrkia, men når Sovjet gjorde det samme på Cuba, ble USA redde og handlet raskt. Dermed kan vi si at begge partene vant minst like mye som de tapte. Så vi kan jo også si at Sovjet oppnådde det de ville, de fikk fjernet basene på Tyrkia ved å skremme USA. Begge partene tjente da noe på dette.
